Lederskap legger seg flat Kristenliv
Intensjonene var gode, men det er ikke nok. Nå sier lederskapet i Sentermenigheten i Asker unnskyld.

 

Det er nå 50 år siden Ole Bjørn Urne ble radikalt frelst.

Jesus fylte hele hjertet til den energiske 20-åringen, og drevet av brannen for å se mennesker komme til tro, gikk han ut på gatene for å evangelisere. Mange ble frelst, og for å hjelpe de narkomane som kom til tro, ble Ten Center startet, etter modell fra David Wilkersons Teen Challenge. Hundrevis av mennesker ble hjulpet i et arbeid som krevde både tydelig ledelse og personlig involvering fra Ole Bjørn Urne.

Men det er ikke dette Ole Bjørn vil snakke om i dag.

LES MER: – Normalt at radikal, kristen ungdom mister seg selv

Mellomposisjon

Etter bibelskole i Sarons Dal ble Aril Edvardsen det store forbildet, og Urne ble en ildfull evangelist i det pinsekarismatiske miljøet. Urne får tette bånd til trosbevegelsen, men finner seg ikke helt til rette i den dynamiske bevegelsen som tar deler av kirkelandskapet med storm på 80-tallet.

Som tidligere elev ved Sarons Dal bibelskole får han også problemer med å forelske seg i den klassiske pinsebevegelsen, og han finner en posisjon «midt i mellom».

Unnskyld

Det er mange som følger Ole Bjørn, og dette litt udefinerte fellesskapet ble høsten 1994 organisert ved dannelsen av Sentermenigheten i Asker. Menigheten startet bibelskole, det ble reist et flott nybygg og et blomstrende misjonsarbeid tok form. Men det er ikke dette 69 år gamle Urne vil snakke om i dag.

I dag vil han si unnskyld.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Asker2NETT

OPPGJØR: De siste årene har Raymond Urne (til høyre) satt igang en prosess for å skape større åpenhet i Sentermenigheten i Asker. For å kunne bla om til et nytt kapittel i menighetens historie, ønsker han nå sammen med sin far, Ole Bjørn Urne (til venstre), å be om tilgivelse til alle som har blitt såret. Daniel Egeli (midten) er med og hjelper Sentermenigheten i deres porsess.

For nær

For midt i den gode fortellingen om en overgitt mann og hans visjonære lederskap, finnes det også en slagside. Mennesker som tidligere var med i fellesskapet forteller om ledere som tråkket inn på privat territorium, og detaljstyrte medlemmenes valg. Det fortelles om utfrysning, kjærester som fikk råd av menighetsledelsen om å slå opp og psykiske problemer.

– Hvordan er det å høre alt dette?

– Det gjør veldig vondt, og jeg ønsker ikke noe annet enn å be om tilgivelse til disse menneskene som jeg har såret.

– Mye av kritikken handler om at du trampet inn i menneskers privatliv, og hadde meninger helt ned på detaljplan. Hvordan kunne det skje?

– Mitt anliggende i dag er å be alle som har opplevd at jeg har tråkket dem for nære, om unnskyldning. Jeg ser at jeg har gjort feil, og er veldig lei meg for dette.

Urne blir blank i øynene mens han forklarer.

– Noe av feilen jeg gjorde, var at jeg dro med meg noe av den ledelsesmodellen jeg hadde hatt med de narkomane i Teen Challenge inn i menighetsarbeidet. For de som slet med rus var det helt avgjørende at det var tydelige regler og klare grenser. Mange ganger gikk jeg inn nærmest som en far i disse relasjonene, og ga råd om alt fra økonomi til valg av venner. Noe av dette dro jeg med meg inn i pastorgjerningen.

Jeg ser at jeg har gjort feil, og er veldig lei meg for dette.

Ole Bjørn Urne - tidligere pastor og evangelist

Høye idealer

– Noe av det som beskriver faren min, er at han liker å få ting gjort. Han har stor arbeidskapasitet og glød. Han starter dagen i bønn klokken 06 hver morgen, og motivert av å vinne mennesker for Jesus har han hatt et stort driv. I etterkant ser vi jo at dette, selv om det var uuttalt, la listen høyt for mange av våre medlemmer, sier Raymond Urne, som tok over ledelsen av menigheten i 2013.

– Et tidligere medlem sto for ti år siden fram og fortalte til Budstikka (lokalavis i Asker, red. anm.) at hun ikke fikk bestemme ferien sin selv. Satt dere og planla ferien til alle medlemmene?

– Nei, og det kan være fristende for oss å avfeie dette som falske påstander. Men det vi ser når vi ser tilbake, er at det ble skapt noen mekanismer som en del opplevde som sterkt press. Det kunne for eksempel handle om forventninger til deltakelse på misjonsturer vi hadde i sommerferiene. Selv om det aldri var ment sånn, kan jeg forstå at noen opplevde det som et sterkt gruppepress, forklarer Raymond som tidligere var ungdomspastor i menigheten.

– Kjærestepar ble helt konkret gitt råd om å gjøre det slutt?

– Igjen ønsker jeg å be om tilgivelse, sier Ole Bjørn uten forsøk på å forsvare seg.

LES MER: Vi kristne trenger kritikere

Gjorde feil

Så godt som alle beskyldningene som er rettet mot lederskapet i Sentermenigheten stammer fra slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Og mye av kritikken kan spores til menighetens modell for disippelgjøring.

– Vi mente det var en stor verdi i dette å leve sammen og å dele liv. Når noen gikk med store spørsmål  eller gikk gjennom tøffe perioder, ønsket vi å bære dette sammen. Vi trodde også på visdommen i fellesskapet, og hadde ofte delegrupper der vi inviterte hverandre inn i private anliggende, forteller Raymond.

– I ettertid ser vi jo at når en pastor eller andre fra lederskapet taler inn i konkrete saker, som for eksempel et kjærlighetsforhold, så kan man risikere å trå over grensen til det private. Motivasjonen var å hjelpe, men det ble likevel feil, sier Raymond.

«Motivasjonen var å hjelpe, men det ble likevel feil.»

Raymond Urne - pastor i Sentrumskirken, Asker

Rydder opp

I dag er Senter-menigheten en livskraftig menighet med omlag 200 medlemmer, og stadig nye ønskes velkommen. De triste historiene ligger tilbake i tid, men dagens lederskap, og Ole Bjørn som grunnla menigheten og ledet den i mange år, ønsker å rydde opp i alt som har vært.

Derfor har lederteamet med pastor Raymond Urne i spissen, over flere år invitert rådgivere inn for å hjelpe dem med å ta et oppgjør med deler av sin historie. Nå ønsker de å beklage offentlig til de som sitter med sår fra denne tiden.

I 2013 meldte menigheten seg inn i Pinsebevegelsen, og Raymond Urne har aktivt søkt kontakt mot andre pastorer, og menigheter i nærområdet.

Nå ber de om at alle som ønsker det tar kontakt for å fortelle sine vonde historier.

– Vi ønsker først og fremst å lytte og å lære. Og om noen skulle finne det vanskelig å møte en av oss, så ber vi dem om å ta kontakt med regionleder for Oslo og Akershus, Daniel Egeli, som har gått sammen med oss i denne prosessen, sier Raymond.

 

kommentarer