Skolene som gjør Jesus synlig Samfunn

Hjem + menighet = sant, het det på Led. Det er bare litt av sannheten.

 

Jesus synlig for neste generasjon, var tema for årets Led, en konferanse som inspirerte, utfordret og løftet perspektivet for hvordan vi gir evangeliet videre til neste generasjon. Vi ble minnet om at den viktigste, kristne dannelsen skjer i hjemmet.

Søndagsskole, tenårings- og ungdomsarbeid er andre møtepunkter mellom Jesus og neste generasjon. Der får de treffe andre som tror det samme som dem, og mange tar også med seg egne kompiser slik at de kan bli kjent med Jesus. Her skjer det mye godt arbeid, og Pinsebevegelsen har en offensiv målsetting om at alle menigheter må ha denne virkegreinen på plass for å bestå. Et målrettet og visjonært arbeid er i gang for å lage trosopplæringsplaner og læremidler som blir gode verktøy for de som står i en slik tjeneste.

LES MER: Kristen skole brukte 100.000 kroner på Star Wars-reklame.

Savnet perspektiv

Aalberg-Per-OleNETT

FORFATTER: Per Ole Aalberg, styreleder i Kristent pedagogisk nettverk.

Hjem + menighet = sant, het det under ett av seminarene på Led. Og det er sant. Men det stanser ikke der. Sammen med de kristne skolene blir det et solid triangel. Personlig savnet jeg det perspektivet.

Flere kristne grunnskoler er etablert av pinsemenigheter eller foreldre knyttet til bevegelsen de siste 15–20 årene. De fleste av disse skolene er med i skolenettverket KP-nett som nå teller rundt 1.600 elever fordelt på 17 skoler over hele landet. Her fins det mange gode fortellinger om hvordan Jesus gjøres synlig for neste generasjon. Hver dag, 190 skoledager i året. Med statens velsignelse, friskoleloven i hånd og solid faglig ballast underviser lærerne våre i alle fag fra et kristent ståsted.

Elevene representerer et tverrsnitt av samfunnet: muslimer, humanetikere, agnostikere og kristne. Alle uansett bakgrunn skal behandles med respekt og uten trospress, men den kristne rammen er tydelig. Drivkraften er Jesu ønske om å velsigne barna, skape en møteplass mellom Gud og menneske og lære «den unge den veien han skal gå» (Ordsp 22,6).

I den kristne skolen kan de bli trygge og sterke i sin identitet før de går «ut i krigen».

Per Ole Aalberg - styreleder i Kristent pedagogisk nettverk, KP-nett

Grunnlag for tro

I de gamle mønsterplanene for kristendomsfaget i den offentlige skolen, het det at faget skulle gi et «grunnlag for tro og være en rettesnor for liv». Vi snakker om det faget som ble vurdert som det viktigste for å danne en kristen tankegang og karakter i barna.

Helt fram til slutten av 1980-tallet skulle kristendomslæreren i henhold til mønsterplanen gi en «levende fremstilling av Jesus». Gjennom generasjoner ble det formet et fredselskende, nødhjelps- og misjonsfokusert folk, men det viktige dannelsesfaget ble satt under stadig økende press.

Det tydelige formålet og de gode planformuleringene ble fjernet, og kristendom eksisterer ikke lenger som eget fag i den offentlige skolen.

«Gi det videre». I sin utmerkede bok «Gi det videre», siterer Egil Svartdahl prest og høyskolerektor Jan Gossner, som snakker varmt om «den hvite høst». «Det er den siste generasjonen som vokste opp med bordvers og aftenbønn i hjemmet, og som ba Fadervår og sang salmevers på skolen. Alle disse hvithårede eldre som har et minne om barnetro som kan vekkes til live før de dør», skriver Svartdahl.

Ved å fjerne kristendomsfaget og den tydelige, kristne dannelsen fra skolen usynliggjøres Jesus for neste generasjon. I stedet for å lære barna den veien de skal gå, sier vi til dem: «Velg selv fra livssynshyllen der alt er like bra». Samtidig frarøves barna troens såkorn. Svartdahl peker på et alvorlig perspektiv, og kanskje er det også noe av forklaringen på et samfunn preget av familieoppløsning og en ungdomsgenerasjon som sliter med prestasjonsangst og ensomhet.

BAKGRUNN: Kristne skoler landet over trues av nedleggelse.

Spenning

Barn fra kristne hjem opplever betydelig spenning når det de lærer på skolen om tro, samlivslære og verdens tilblivelse står i motsetning til holdningene i hjemmet og menigheten. Kanskje opplever de som eneste kristen i klassen å bli motsagt av alle medelever, ja sogar sin egen lærer, dersom de prøver å avvise darwinismen og hevde at Gud skapte verden og mennesket i sitt bilde.

Ikke alle takler en slik spenning. I den kristne skolen kan de bli trygge og sterke i sin identitet før de går «ut i krigen».

«Vi skylder å gi barna våre den beste livstolkningen», sa tidligere rektor ved Kristelig Gymnasium i Oslo, nå avdøde Hans Bovim. Det er fortsatt en god motivasjon for å starte flere kristne skoler. Vil pinsebevegelsen og lederrådet inspirere menighetene til reformatorisk innsats på dette området?

 

kommentarer