Har du krav på helbredelse? Nærbildet
Noen blir helbredet. Andre ikke. Teolog David Aanje svarer om helbredelse.

 

Hei, og takk for fin spalte!

Jeg har et teologisk spørsmål jeg gjerne skulle fått svar på fra David Aanje og HLT, et spørsmål som handler om helbredelse.

Opp igjennom livet har temaet helbredelse vært viktig for meg. Jeg har fått være i miljøer som har fått se store gjennombrudd når det gjelder helbredelse, og jeg har sett nære venner dø av sykdom altfor tidlig.

Jeg vet at det er mange synspunkt og nyanser i dette spørsmålet.

Men mitt hovedspørsmål er rett og slett omman i pentekostal teologi hevder at helbredelse er en del av forsoningen, på lik linje med tilgivelse for synd, eller om helbredelse mer er å regne som et tegn som peker mot Guds rike?

Jeg vil tro at det forkynnes forskjellig i våre menigheter rundt dette, men hva underviser HLT?

Hilsen ivrig og undrende

Er helbredelse en del av forsoningen, på lik linje med tilgivelse for synd?

Ivrig og undrende -

Takk for ditt aktuelle spørsmål!

Aanje-David

SVARER: David Aanje, lærer på Høyskolen for ledelse og teologi.

I 1916 fastslo Assemblies of God i sine doktriner at «vår fysiske helbredelse ble fullt og helt tilveiebrakt i forsoningen». Dette er det klassiske pentekostale synet. Mange toneangivende pinseteologer (Gordon Fee med flere) løfter derimot opp Guds rike som en hovedtolkningsnøkkel. På HLT lever disse to tolkningene i fredelig sameksistens, og begge synene presenteres i faget «Kirkens helbredende tjeneste».

Guds Rike

Den ene tolkningen løfter fram helbredelse som et tegn på Guds rike, med Jesu forsoningsdød som plattform, men der helbredelse ikke er tilgjengelig i forsoningen på lik linje med tilgivelse for synd.

Rektor ved HLT, Karl Inge Tangen, forfekter dette synet i sin avhandling, «Kirkens helbredende tjeneste» (1993). Hovedfokuset for avhandlingen er John Wimbers teologi. Ifølge John Wimber er helbredelse en «manifestasjonen av Guds rike» (Wimber 1987), et forkynnende tegn på Guds herrevelde og en frelsesgave som ved Ånden formidles gjennom kirkens videreføring av Jesu tjeneste.

Gudsriketanken har også dimensjonen av et «allerede nå – ennå ikke». Det vil si at riket både er noe framtidig som Jesus bringer ved sitt annet komme, samtidig som vi her og nå kan få en forsmak på den herligheten som en gang skal realiseres ved Guds universelle forløsning. Dette blir en hermeneutisk nøkkel, ifølge Wimber, til å forstå hvorfor ikke alle blir helbredet.

Vi bør likevel strekke oss etter at Bibelens løfter skal forme våre erfaringer, og ikke at erfaringer skal forme vår teologi.

David Aanje - lærer ved Høyskolen for ledelse og teologi

Ennå ikke

Wimber begrunner sin egen avstandstaken fra «helbredelse i forsoningen» ved å kombinere argumentet om gudsrikets foreløpige karakter med «Guds suverenitet og at Det nye testamentet beskriver kristne som sannsynligvis hadde bedt om helbredelse uten å få svar» (Tangen 1993).

Rent statistisk er det overveldende mange tilfeller i NT der gudsriketanken knyttes til Jesu og disiplenes helbredelser (Matt 4,23; Lukas 4,40-43 med flere), i motsetning til den ene gangen fysisk helbredelse knyttes til Jesaja 53 i Matt 8,17.

I forsoningen

Den andre tolkningen løfter fram helbredelse som en del av Jesu forsoningsverk, tilgjengelig på lik linje med tilgivelse for synd. Personlig er dette et syn jeg forfekter. En talsmann for denne forståelsen er Joseph McIntyre.

Han resonnerer på følgende måte:

  1. Vestlig tankegang har blitt påvirket av gresk dualisme der sjel og kropp framstår som to uforenlige grunnbegreper. Ifølge hebraisk virkelighetsforståelse oppfattes mennesket som en dynamisk enhet. «Ut ifra en hebraisk tankegang vil den mest naturlige måten å lese Jesaja 53 på være en holistisk lesning, anvendt på hele mennesket, og ikke kun sjelen» (McIntyre 2002).
  2. Ingen tvinger Gud til å åpenbare sin vilje eller gi Israel (og senere kirken) løfter, men Gud velger likevel å gjøre det i GT gjennom åpenbaringen av sine navn og paktsløftene. Gud åpenbarer seg som Herren helbrederen (2 Mos 15,26) og sier at han vil holde sykdom borte fra sitt paktsfolk (2 Mos 23,25; 5 Mos 7,15). Paulus sier at Jesus gjennom sin tjeneste bekreftet Guds løfter til fedrene (Rom 15,8) og at alle Guds løfter har fått sitt ja i Kristus (2 Kor 1,20), noe som også inkluderer paktsløftene om helbredelse.
  3. Hvis man gjør en grundig lesning av Jesaja 53, ser man at de hebraiske ordene holi (psykisk og fysisk smerte, sykdom), makob (mental lidelse) og rafa (helbrede, gjenopprette) danner grunnlaget for en forståelse av at Herrens lidende tjener sørger for fysisk, psykisk og åndelig helbredelse gjennom sin død. I en kontekst av at Jesus «helbredet alle som var syke» (Matt 8,16) påpeker Matteus at dette nettopp var for å fullbyrde Jesaja 53.

Tilhengere av «helbredelse i forsoningen» har ofte lagt stein til byrden ved å beskylde den syke for manglende tro

David Aanje - lærer ved Høyskolen for ledelse og teologi

Naturlig

Tilhengere av «helbredelse i forsoningen» har ofte lagt stein til byrden ved å beskylde den syke for manglende tro. Personlig mener jeg dette er feil. I møte med hvorfor ikke alle blir helbredet, forstår vi stykkevis og delt. Vi bør likevel strekke oss etter at Bibelens løfter skal forme våre erfaringer, og ikke at erfaringer skal forme vår teologi.

Uansett om man forstår helbredelse som tegn på Guds rike eller i forsoningen, vil man kunne enes om at Jesus helbreder i dag og at helbredelse er en normal del av kirkens liv.

 

kommentarer